Yo La Tengo – «Is That Enough»
(Matador Records, 2013)
Yo La Tengo har gjennom flere tiår perfeksjonert kunsten å si mye med lite, og «Is That Enough» er et av deres mest konsentrerte uttrykkene for nettopp dette. Låta åpner albumet «Fade» med en lavmælt selvsikkerhet, der tempoet er langsomt, lydbildet åpent og følelsen av nærhet nesten fysisk. Ira Kaplans vokal er mumlende og dempet, som om teksten blir formulert i samme øyeblikk som den synges, mens Georgia Hubleys trommer og James McNews bass holder seg i bakgrunnen og lar rommet mellom tonene gjøre like mye arbeid som selve melodien.
Musikalsk befinner «Is That Enough» seg i et mykt grenseland mellom drømmende indiepop og slowcore, og med den samme tålmodige tyngden man finner i de mest stillferdige øyeblikkene til den canadiske nestoren Leonard Cohen. Dette er musikk som ikke bygger spenning gjennom dramatikk, men gjennom intimitet, der små harmoniske forskyvninger og subtile klanger gir låta et nesten meditativt preg. Spørsmålet i tittelen henger igjen lenge etter at siste tone har klinget ut der deilige strykere lager filmatiske scener.
Bakgrunnen for «Fade» gir «Is That Enough» en ekstra dimensjon. Etter år preget av helseutfordringer i bandets indre krets valgte Yo La Tengo en mer avkledd og direkte tilnærming, både tematisk og musikalsk. Som vanlig er de fleste låtene skrevet med et bevisst ønske om enkelhet, som små hverdagslige observasjoner snarere enn fyndige utsagn. I diskografien markerer albumet en moden fase, og «Is That Enough» fungerer som en stille døråpner til denne perioden. Her rammes både sårbarhet, trygghet og en sjelden form for musikalsk ærlighet inn på en rufsete, men elegant måte.