Xmal Deutschland – «Drowned You»
(Metronome Records, 1989)
Xmal Deutschland var ikke et typisk goth-band selv om de ofte ble plassert der. De vokste fram i et musikkmiljø i Hamburg tidlig på 80-tallet der punkens nerve møtte kunstrock og europeisk kjølighet. Med Anja Huwes karakteristiske vokal i front, utviklet bandet et stramt, alvorlig og intenst tiltrekkende uttrykk. Musikken bar preg av kontroll og distanse, men under overflaten lå det en konstant emosjonell spenning som gjorde at låtene aldri ble statiske. Stort sett var tekstene tyske, og bandet etablerte seg på den europeiske post-punk-scenen med 4AD-universet som retningsgiver. Helt mot slutten av 80-tallet kom albumet «Devils» som brøt med det naturlige slektskapet de hadde til band som Bauhaus, Siouxsie And The Banshees, The Cure og Cocteau Twins.
Her kom plutselig en polert utgave av Xmal Deutschland hvor den lett eklektiske blandingen av strikte trommemaskiner og eterisk klangfølelse var byttet ut med en alternativ form for poprock. Det var likevel Xmal Deutschland, men særlig låta «Drowned You», altså hentet fra bandets siste studioalbum «Devils», føles som et konsentrert punktum for hele prosjektet. Gjennom hele albumet befinner Xmal Deutschland seg i skjæringspunktet mellom dark wave og sen 80-talls new wave, med en renere og mer strømlinjeformet produksjon enn på de tidlige utgivelsene. Trommene er fortsatt tydelige, men lyden er varmere og stemningen gir en følelse av å kontrollere seg inn mot 90-tallet uten å krysse mållinja.
Tittelen «Drowned You» speiler muligens fasen bandet befant seg i, for selv om dette er en aldri så liten indie-luring av en låt, bærer den samtidig preg av et band som var fullt klar over at dette var siste kapittel i karrieren. Om man drar noen paralleller, som Xmal Deutschland selv antakelig aldri hadde i tankene, finnes det stemningselementer her som Sam Brown, av alle, skapte året før. Legg til Gary Moores passe kommersielle blues-toner fra samme tiår, og «Drowned You» er plutselig klar for mainstream radiospilling. Sammenliknet med de første årene av Xmal Deutschlands diskografi, er låta en åpenbar oppmykning, men den er likevel umiskjennelig forankret i den tyske estetikken av mørk struktur.