Ocean Colour Scene – «The Riverboat Song»
(Hut/Virgin, 1996)
Med et riff som kunne vært klekket ut av Jimmy Page, dundrer «The Riverboat Song» i gang albumet «Moseley Shoals», og løfter Ocean Colour Scene ut av debutens Manchester-skygge. Her møtes solid blues-rock og britisk mod-attitude i et lydmessig slektskap til både The Who og Small Faces, mens Simon Fowlers vokal står stødig et sted mellom Roger Daltrey og Steve Marriott. Birmingham-bandet lar rytmene dure taktfast med en soul-tyngde som peker like mye mot amerikansk landskap som mot en engelsk kanalbåt drevet av rocka selvsikkerhet.
Da Chris Evans gjorde låta til walk-on-musikk i TV-programmet TFI Friday, ble riffet sendt rett inn i Storbritannias hjem hver fredag kveld med klart budskap om at helgen var her. Slik skjøv Ocean Colour Scene seg ut av britpopens skygge, og inn i tidsånden uten å likne direkte på Oasis, Blur, Suede eller Pulp. De sto tettere med artister som Paul Weller og Kula Shaker, og Steve Cradocks gitar gjorde at selv The Modfather, Weller, nikket anerkjennende. Plutselig føltes det som om Ocean Colour Scene videreførte nettopp den delen av den britiske tradisjonen, men med en groove som lente seg like mye mot Traffic som Motown.
Det er muligens derfor «The Riverboat Song» fortsatt føles som en av 90-tallets mest selvsikre entreer. Denne låta banker inn historien fra bluesens røtter, men mikser samtidig inn samtidens indierock-lyd som gir den et relativt godt driv. Denne kanalbåten er uansett såpass stødig at den ikke kantrer, til tross for at den er turbo-innstilt for 90-tallsrockens gullalder. Når den først har dratt deg om bord, er det ingen vits å hoppe over rekka. I hvert fall ikke før siste tone fader ut over vannspeilet.