Nathalie Nordnes – «Cars And Boys»
(Virgin/EMI, 2005)
Husker du Nathalie Nordnes, jenta som som dukket opp sammen med flere kreative artister i den andre pop-bølgen fra Bergen litt innpå 2000-tallet? Her gikk låtskrivere rundt med melodiøse dagdrømmer i lomma og løsninger på popens evige gåte; hvordan få det til å låte både behagelig og intenst på én gang. I dette miljøet, sammen med venner og naboer, som Sondre Lerche, Kings Of Convenience, Ephemera og Annie, dukket Nathalie Nordnes opp, tilsynelatende som om hun bare hadde ventet på at garasjen skulle åpne seg. Og «Cars And Boys» er låta som plasserte henne i eget førersete.
Der debutens «Hush Hush» to år tidligere lente seg mot myk pop-jazz og Radka Toneff-varme i stemmen, tar «Cars And Boys» et markant steg ut på fortauet med selvsikker gange og en melodi som nikker i retning av Prefab Sprouts sirlige univers og The Blow Monkeys’ mest luftige øyeblikk. Akkordene er like elegante som hos Sondre Lerche, men grooven er fastere, og muligens også nærmere tidlig The Corrs. Det hele blir som en bergensk versjon av britisk sophisti-pop hvor også The Style Council, Sade og Simply Red var typiske eksponenter for subtil pop. Nordnes’ musikk skulle ikke bare smyge rundt på en kafé med en cappuccino i hånda. Den skulle leve litt også. «Cars And Boys» låter som vind i håret og ung forvirring med smak av frihet, akkurat der voksenlivet så vidt har begynt.
I tillegg rommer låta en liten fortelling om Nathalie Nordnes’ opplevelser i miniatyr. Flere ble kjent med henne på grunn av sitt daværende forhold til Lerche, men musikken framstår helt og holdent som hennes egen. Skiva «Join Me In The Park» hvor singelen «Cars And Boys» er hentet fra, føles som et knutepunkt mellom ungdommens romantiserende relasjoner og et mer komplekst blikk på verden. Det er litt som om hun putter naiviteten inn i hanskerommet, vrir om tenningen og kjører videre mot noe hun ennå ikke helt forstår, men som hun er sikker på må finnes et sted der framme. Når man ser i bakspeilet, står egentlig «Cars And Boys» igjen som en av de mer tidløse norske poplåtene. Dette er den typen pop som virker enkel på avstand, men som ved nærmere lytting viser seg å være smart, presis og forførende på det mest uanstrengte vis. Det er ikke alle låter som klarer å manøvrere like stilig, men «Cars And Boys» fortjener definitivt å rulle videre.