
Olle Ljungström – «Kaffe Och En Cigarett»
(Telegram/Warner Music Sweden, 2000)
Når Olle Ljungström åpner munnen på «Kaffe Och En Cigarett», høres det ut som en mann som har brukt mer av livets energi enn han fikk utdelt. Han synger med en styrke som ligger i det varsomme, og hvor forestillingen om at en sigarett som brenner ut og en kopp kaffe er det som holder alt sammen. Her treffer Ljungström den samme sårbarheten som Nick Drake samtidig som man merker noe av den kompromissløse eksistensialismen som Thåström har. Dette er en slags poetisk resignasjon der hverdagslige handlinger blir til små overlevelsesritualer.
At Olle Ljungström bar så mye i stemmen, skyldes kanskje reisen han hadde bak seg. Som ungdom var han frontfigur i Reeperbahn som var et av Sveriges mest markante new wave-band i overgangen til 1980-tallet. Etter noen år preget av både suksess og en nesten selvutslettende intensitet trakk han seg tilbake, før han omsider gjenoppfant seg selv på 1990-tallet. Fra gjenoppvåkningen på det selvtitulerte soloalbumet via den nervepirrende selvransakelsen på «Världens Räddaste Man» og de erfaringstunge fortellingene på «Tack» og «Det Stora Kalaset», landet han i år 2000 med den modne melankolien på «En Apa Som Liknar Dig». Dette er albumet som huser «Kaffe Och En Cigarett». Her var rock-energien fra klubbscenen erstattet med en mer avkledd pop– og singer/songwriter-estetikk.
Det som gjør denne låta så tidløs, er måten Ljungström løfter det trivielle til noe personlig. «Det blir nog en till kaffe… och en cigarett» er både en erkjennelse av hjelpeløshet og en stille, hverdagslig form for mot. Mens nordmenn flest kjenner betydelig bedre til Ulf Lundell, Lars Winnerbäck, Joakim Thåström og etter hvert også Oscar Danielson, er Olle Ljungström i stor grad fortsatt en skjult skatt på denne siden av grensa. Kanskje er det nettopp derfor «Kaffe Och En Cigarett» er så fin å oppdage, for denne låta formidler at selv de tyngste morgenene kan gry til å bli en OK dag om man har et lite håp innabords. Olle Ljungström gikk bort i 2016, men her lever stemmen hans videre; sår, sta og uendelig menneskelig.