Juleluke K (11/12-25)

King Geedorah – «Krazy World»

(Big Dada/Ninja Tune, 2003)

Da den engelsk-amerikanske rapperen og produsenten Dumile Daniel Thompson alias MF Doom/Doom trakk på seg monsterdrakten og ble til en av mange karakterer, King Geedorah, var det ikke for å dominere scenen som en klassisk rap-helt, men for å betrakte jorda ovenfra med en slags misantropisk fascinasjon. Mannen som ble født i Leeds i England, men som vokste opp i Long Beach i New York hadde et vell av alter egos som ble gestaltet gjennom karrieren til han dessverre forlot det jordiske livet i 2020. Den fete undergrunnslåta «Krazy World», som kom ut på skiva «Take Me To Your Leader» i 2003, fungerer som et urbant panorama sett gjennom overvåkningskameraer og tegneseriestriper. Her er det mørk jazzy stemning der knasende trommer og små, nervøse samples med retro-skurr og et New York som vibrerer under monsterføttene på denne gylne, trehodete og utenomjordiske dragen av kaos og makt.

På «Krazy World» er det rap-kompisen MC Zymeer, her alias Gigan, som tar mikrofonen og leverer en dystopisk synsvinkel på tilværelsen mens King Geedorah trekker i alle musikalske tråder fra bakrommet. Skikkelsen var inspirert av den japanske kaiju-filmen «Ghidorah, The Three-Headed Monster» fra 1964 og videreføringen av King Ghidorah, Gigan og ikke altfor ukjente Godzilla. MF Doom valgte bevisst å henvise sin egen vokal til skyggen, som om han vil at vi skal forstå galskapen først gjennom omgivelsene, deretter gjennom mennesket. Hva er så denne galskapen? Den ligger i teksten til «Krazy World», men kanskje spesielt skjevhetene i oppklipte filmrester fra gammelt kaiju-univers og i lo-fi-støvet som nærmest gir rytmene en analog panikkfølelse. De instrumentale partiene er nesten sceniske og selv om de repeteres gjennom hele låta, er det noe veldig behagelig over hvordan de lange tonene flyter av gårde mens både breaks og hip-hop-strofer med science-fiction-aktig innhold krydrer det hele.

Albumet «Take Me To Your Leader» ble skapt hjemme i MF Dooms eget virvar av kreativitet, sampler-maskiner og tegneseriereferanser. Det står som en viktig milepæl mellom den undergrunnslegendariske «Operation: Doomsday» og det smått mytologiske samarbeidet med Madlib på «Madvillainy». Her perfeksjoneres ideen om rap-sjangeren som verdensbygging; sånn passe i tråd med alt fra Wu-Tang Clans klan-mytologi til Gorillaz’ parallelle tegneserieverden. «Krazy World» blir dermed en rapport fra et sted der virkelighet og fantasi kolliderer. Dette er vår fantastiske, men kaotiske klode sett gjennom øynene til en utenforstående gudeskikkelse med metallmaske som har en plan om å fange all den fragmenterte galskapen en gang for alle.