Genesis – «Carpet Crawlers»
(Charisma, 1975)
I det labyrintiske konseptet på Genesis-albumet «The Lamb Lies Down On Broadway» fra 1974, befinner «Carpet Crawlers» seg som en musikalsk rolig, men tematisk urolig låta. Dette er kanskje en av Godalming-bandets mest gåtefulle låter som svever mellom drøm og klaustrofobi. Daværende vokalist Peter Gabriel lar outsider-figuren Rael vandre inn i et rom fylt av krypende mennesker som søker en vei ut…eller inn. Innledningen med den ikoniske tekstlinjen: «there is lambswool under my naked feet» skaper noe sanselig, men samtidig besynderlig før mystikken tetner til rundt mantraet: «you’ve got to get in to get out». Hele låta er en sakte, hypnotisk tiltrekning mot noe ukjent.
Det musikalske uttrykket er en balansekunst få andre prog-band maktet der progressiv rock mikses med en særdeles melodiøs pop-følelse. Mellotron og synther smyger rundt Gabriels messende vokal, mens Phil Collins i holder trommene tilbake i større grad enn vanlig. Her møter teatralske Genesis en ny form for intimitet, og nettopp denne retningen skulle senere forgrene seg til både Gabriels art-rock etter at han forlot Genesis og ble soloartist, og i bandets mer tilgjengelige, men fortsatt emosjonelt presise utgave med Collins som vokalist. På live-versjonen fra «Seconds Out» som utkom i 1977, er det Collins som formidler, og «Carpet Crawlers» blir da mer direkte. Den er fortsatt bra, men mindre gåtefull. Dette gjør kontrasten mellom Genesis-epokene ganske tydelig, for der Gabriel bygget en labyrint man gikk seg vill i, leder Phil Collins oss raskere fram til kjernen av underlige carpet crawlers.
I 1999 ble sirkelen sluttet, for da møttes første og siste vokalist igjen for å lage en en ny versjon av denne noe undervurderte juvelen av en prog-låt. Dette var også siste gang den klassiske femmeren, Peter Gabriel, Phil Collins, Steve Hackett, Tony Banks og Mike Rutherford, samlet seg i studio. Gabriels og Collins’ vokaler glir over i hverandre og minner om at Genesis opprinnelig markerte en begynnelse av bandets liv; et liv i stadig bevegelse. Alt dette gjør «Carpet Crawlers» til mer enn et enkelt spor. Låta symboliserer nærmest en slags bro mellom de store symfoniske prog-visjonene og den nye, mer moderne og strømlinjeformete framtiden. Og selv om «Carpet Crawlers» alltid vil tumle rundt i «The Lamb»-labyrinten, krever den aldri stor plass. Den kryper bare varsomt inn i øregangene og blir værende som en lavmælt Genesis-klassiker som nå har overlevd musikksirkuset i over femti år.