Belle And Sebastian – «Poor Boy»
(Matador, 2018)
Det litterære avtrykket av den franske barneboka «Belle et Sébastien» fra 1966 ligger nesten som et fortellerfilter over hele den musikalske katalogen til dette trivelige Glasgow-bandet. Og med singelen «Poor Boy» fra EP-samlingen «How To Solve Our Human Problem» er Belle And Sebastian slik bare de kan være når de snurrer midt mellom dans og dagdrøm. Alt spinner rundt denne ene figuren, den litt usikre, men håpefulle gutten hvis karakter like gjerne kunne vært hentet rett ut av frontfigur Stuart Murdochs egen ungdom. Dette er outsideren som funderer litt for mye, føler litt for sterkt, og som alltid bærer en indre higen etter opplevelser som gir livet mening. Sarah Martin som har den kvinnelige vokalen på låta skyter ned denne lille kameratens lengselsfulle tanker ved å innlede med «Poor boy, I could never live up to your imagination, Poor boy, I was a crush that killed….».
Dette er en låt med en nesten tilforlatelig lett groove, men under overflaten finnes en slags søt tristesse. Man kan skimte et slektskap til Belle And Sebastians tidlige, litterære låtskriverkunst der individet står i sentrum fra «If You’re Feeling Sinister» til «The Boy With The Arab Strap», men her kommer denne følsomheten i et mer moderne antrekk. Dette er rytmisk, pulserende, med sjenerte nikk til soul og en særdeles snill form for funk. Belle And Sebastian har alltid forstått at outsideren også er en helt, og at sårbarheten har sin egen styrke. Murdochs egne erfaringer klinger fortsatt i kantene av melodien, og inni der finnes små historier, forelskelser, rutiner, tvil og håp. Midt i dette universet står også «Poor Boy», men ikke nødvendigvis som én person, men muligens mer som en følelse.
Likevel er «Poor Boy» alt annet enn nedstemt. Den har varme i blodet, og den inviterer deg inn i rytmen, den sier: du kan være en «poor boy», men du har fortsatt lov til å glitre. Om musikken noen gang har vært et rom hvor de stille stemmene får hovedrollen, så er dette en slik scene. Så når «Poor Boy» slynges ut av høyttalerne, er det Belle And Sebastian som rekker ut en hånd og minner oss om at outsideren ikke står alene. Han bærer historien, melodien, og kanskje til og med håpet om at morgendagen blir litt lettere å navigere seg gjennom. Dette er en låt for drømmere som helst danser i skyggen, men som likevel våger å gjøre det.