Jaime Rosso – «Away»
(Domino, 2025)
Kunsten å fange øyeblikket der kyst møter klubb.
Det finnes utgivelser som bare legger seg pent i rekken av ny musikk, og så finnes det de som utvider lydlandskaper. Jaime Rossos «Away» er nettopp en slik utgivelse. Dette er en EP med fire låter som føles som en liten film av et liv i bevegelse, fanget i skyggen mellom disig kyst og strobelys. Og på «Away» høres nettopp denne dobbeltheten. Dette er en EP som ikke bare handler om hvor Rosso har vært, men også om hvor han forsøker å lande.
Det begynte med en flytteprosess fra landlige Kent til Sør-London, og denne EP-en føles som en transportetappe mellom to ulike musikalske hjemsteder. Det er som om Rosso har tatt med seg salt kystbris, blandet den med betong og mikset varme electronica-linjer med samples inn i produksjonen. Han lar kontraster klinge som melodiske ideer, for her er det bevegelse mot stillhet, fellesskap mot ensomhet, urban uro mot landlig ro.
«Frames» er et atmosfærisk spor som ble skrevet mens inntrykkene av Londons natteliv fortsatt var ferske. Låta bærer nykommerens beundrende og famlende perspektiver hvor følelsen av å være både til stede og på utsiden leker i produksjonen. «Narrow View» har også denne atmosfæren der den starter som en Yaya Bey-låt fra noen år tilbake. «Closure» oppsummerer EP-en ved å mikse alle impulsene fra tidligere låter, med litt avsluttende soul som innledning til avslutningslåta. Forvirra? Helt i orden, for dette er uansett siste låt.
Dette er musikk for øyeblikkene der man står stille selv om alt rundt beveger seg. EP-ens miks av house, soul og dub drar assosiasjoner til artister som Caribou, Jamie XX og Maribou State, men Rosso opererer med enda mer nervøs og melodiøs flyktighet. Produksjonen er luftig og lar romklang og bass gå hånd i hånd. «Away» er en slags musikalsk pendling mellom steder, mennesker og stemninger, så får et framtidig album vise om det er mer på lager.
