Madi Diaz – «Fatal Optimist» (ANTI-, 2025) Noen album føles som tidevann der de drar deg sakte inn og ut av stemninger. Madi Diaz skriver ikke låter for å overleve brudd. Hun skriver for å forstå seg selv gjennom dem. Med «Fatal
The Last Dinner Party – «From The Pyre» (Island Records, 2025) Levende og teatralsk fra den britiske art pop-kvintetten. I en ordentlig salig blanding av skuespill, sakramenter, overtro, anakronisme og passe pompøs baroque pop dyppet i alt fra glamrock til kunstnerisk popmusikk
Richard Ashcroft – «Lovin’ You» (Virgin Music Group, 2025) Snill skive preget av varme snarere enn energi. Det er lenge siden Richard Ashcroft skred nonchalant av gårde med de etter hvert så gjenkjennelige strykerne fra «Bitter Sweet Symphony» svevende rundt vokalen. Da
Alison Goldfrapp – «Flux (A.G. Records, 2025) Sololøpet fortsetter med elektronisk pop, men tross flere fine melodier er dette veldig trygt. Kanskje for trygt. Alison Goldfrapp, som mange husker fra 25 år tilbake da debutskiva «Felt Mountain» kom, er ute med et
Bar Italia – «Some Like It Hot» (Matador, 2025) Post-punk, lo-fi, indierock, grunge og psychedelia forenes i en solid miks av begjær og mørk sjarm. London-trioen Nina Cristante, Jezmi Tarik Fehmi og Sam Fenton utgjør bandet med det alternative navnet Bar Italia. På få år
Upchuck – «I’m Nice Now» (Domino, 2025) Brutalt ærlig punk-album der sinne og overlevelse blir et statement. Det finnes band som roper for å bli hørt, og så finnes det band som roper fordi de ikke har noe valg. Amerikanske Upchuck tilhører den siste sorten. Punk-kollektivet fra Atlanta i
Jeff Tweedy – «Twilight Override» (dBpm Records, 2025) Jeff Tweedy går helt koko med et trippelalbum, men det er fint, da. Wilco-sjefen har i flere tiår stått som en urokkelig skikkelse i amerikansk musikk med sin melodiøse visepregete indierock. Både som frontfigur
Gruff Rhys – «Dim Probs» (Rock Action Records, 2025) Waliseren bekrefter igjen sin kreative kraft med blikket vendt mot verden på eget språk. Denne skarpsindige waliseren har med sin egenartede stil allerede snurret rundt i britisk indierock i noen tiår. Gruff Rhys
Ambrosius – «Qualia» (Alizra Shaban Records, 2025) Den vanskelige andreskiva er fortsatt musikk som bør oppleves, og ikke bare analyseres på papiret. Ambrosius har på kort tid utviklet seg til å bli et av de mer interessante tilskuddene på den norske alternativscenen.
Neko Case – «Neon Grey Midnight Green» (ANTI- Records, 2025) Neko styrer hele showet der natur og fellesskap smeltes sammen i et egenprodusert uttrykk. Man vet ikke alltid helt hva man får av amerikanske Neko Richelle Case, for denne erfarne dama har
