Innbitte irer

Dublinerne i bandet Sprints har i løpet av få år beveget seg fra småklubber til større scener, og med «All That Is Over» følger de opp fjorårets debutalbum «Letter To Self» på en svært effektiv måte. Bandet, ledet av vokalist og gitarist Karla Chubb sammen med bassist Sam McCann, trommeslager Jack Callan og nykommer Zac Stephenson på gitar, høres ut som en gjeng som har overlevd en del uro og kommet ut på andre siden sterkere enn noen gang. Siden debuten etablerte Sprints med et smell, var det knyttet spenning til om den vriene andreskiva kunne følge opp på samme nivå. Det gjør den, for Sprints kommer ganske heftig ut av startblokka. Dessuten er lydbildet vesentlig klarere enn forgjengerens post-punkete garasje-sus.

Ved å smekke inn flere elementer fra indierockens verden og tidvis veve gitarene inn i et synth-teppe, lykkes de godt selv om dette er en berg-og-dalbane av en skive, både stil- og tempomessig. Der Karla Chubbs tidligere kjempet for å finne sin stemme i musikkbransjen, kjennes «All That Is Over» mer som et album laget uten frykt for å feile. Bakgrunnen for det nye albumet er interessant nok. Midt under en intens turnéperiode forlot originalgitarist Colm O’Reilly bandet, og Sprints sto overfor festivalsommeren med kun to uker til å finne en løsning. At Zac Stephenson dukket opp føltes nesten skjebnebestemt siden han angivelig hadde planlagt å starte sin første «ordentlige» jobb dagen etter at Chubb tok kontakt. Istedenfor en normal jobb, ble han altså kastet inn i det som må ha vært en ekte ilddåp.

«All That Is Over» er mer variert enn debuten, og også hardere der det trengs. Førstesingelen «Descartes» åpner med tekstlinja «Vanity is the curse of our culture» som er hentet fra Rachel Cusks roman «Outline». I tillegg vris den franske filosofens historiske utsagn «Cogito ergo sum» (jeg tenker, altså er jeg) til «Jeg snakker, altså forstår jeg». Descartes’ sitat blir med dette en slags døråpner til resten av skiva, der musikk blir et verktøy for å forstå en verden som er i ferd med å gå av hengslene. Nettopp dagens verdensbilde ligger som et tungt bakteppe; som blant annet krigen i Gaza, skogbrannene i California og politiske vedtak mot transpersoners rettigheter. Midt i dette framstår Sprints som en sprø, men kjærlig familie som tilbyr et musikalsk fristed for personlig terapi og politisk motstand.

Flere av låtene kles i ulike musikalske drakter, med eller uten beskyttelse. Dette er litt som å sette seg i en karusell på tivoli uten å vite hvor fort eller sakte det kommer til å gå, for variasjonene er tydelige. «Abandon» hiver ut Dantes «Inferno» og de ni helvetesirklene mens «To The Bone» lusker seigt rundt i goth-land. «Rage» og «Desire» bærer et snev av spaghetti og gothic western med tilhørende surf-gitarer og mørke stemninger, og nedtonete «Better» lar seg omsvøpe av shoegaze à la My Bloody Valentine når en vegg av lyd bygges der Chubb og McCann deler vokal. Den samme kombinasjonen finnes på fete «Coming Alive» selv om denne er mer drivende. Det hele er håndtert av Daniel Fox fra Gilla Band, igjen i produsentstolen, og denne gangen i La Frette-studioet utenfor Paris.

Med «All That Is Over» klinker Sprints knyttneven i bordet. De har mye på hjertet og roper ut med all den kraften de har. At Karla Chubb ikke lenger bryr seg er nok en overdrivelse, men at hun sammen med sine bandkollegaer har mye av den samme fandenivoldske punk-energien som for eksempel Amyl & The Sniffers, er det ingen tvil om. Denne kombinert med litt Garbage-dryss hvor de mørkere alt-rock-lagene ligger til grunn, skaper en ganske spennende symbiose.

Tidligere i år har Lambrini Girls stått for den konfronterende holdningen og Wet Leg fanget tidsånden, og Sprints vil åpenbart ikke være noe dårligere. Og med tanke på ivaretakelse av den irske arven i garasje-punkens og post-punkens moderne form, har allerede med-dublinere som Fontaines D.C. og The Murder Capital gjort sitt for å rocke opp Irland og resten av kloden med sitt samfunnsengasjement. Sprints kan vel trygt inkluderes her, for det føles egentlig som «All That Is Over» er skapt i kampens hete i en verden som brenner rundt dem.

Foto: David Willis