Begavet bryllupssanger

Fantasifulle Jens Lekman fra Göteborg har en egenartet musikkstil når han formidler hverdagslige hendelser på gøyalt og uventet vis. Med «Songs For Other People’s Weddings» tar han sitt indiepop-talent til et nytt nivå. Det vil si; alle raritetene er der fortsatt, men denne gangen presenterer han et helt univers som henger sammen med en roman av den amerikanske forfatteren David Levithan. Sammen har de skapt et konsept som beveger seg i skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet, inspirert av Lekmans egen, noe overraskende bijobb som, hold deg fast, bryllupssanger. Denne karrieren oppsto nærmest ved et innfall da fans bokstavelig talt inviterte ham til å synge i bryllupene sine etter å ha hørt hans låt fra 2004, «If You Ever Need A Stranger (To Sing At Your Wedding)».

Helt siden det drøyt tjue år gamle debutalbumet «When I Said I Wanted To Be Your Dog» til begge fjorårets «…Trees Are Still In Blossom»-utgivelser har hans evne til å lage frisk popmusikk holdt ganske høy kvalitet. Men det er ikke bare de forrige überlange skivene som er verdt å henge med på. Av og til kommer det også kortere gullkorn hvor man til og med får ta del i Lekmans indre liv på underlig vis. Hjernekranglingen som finnes på den fornøyelige EP-en «An Argument With Myself» er et godt eksempel. Sammenliknet med tidligere utgivelser framstår «Songs For Other People’s Weddings» egentlig like lekent som alltid, og igjen er det solid lengde på albumet. Hele 17 låter er klare til spilling, men istedenfor å slynge ut et vell av enkeltstående anekdoter, er den nye skiva en helhetlig fortelling om musikeren J og hans sysler i stort og smått. Karakteren er en fyr som skriver sanger om andres kjærlighetshistorier, men som ofte snubler når han forsøker å formulere sin egen.

Historien om J og kjæresten V får liv i både musikk og tekst, der hver låt viser brylluptemaets mange fasetter med intime øyeblikk, humor, skjørhet og håp. Bryllupene J deltar i blir på en måte speilbilder av hans og Vs forhold, hvor hver deltakelse kaster lys over hva som fungerer og hva som skurrer mellom dem. Musikalsk beveger skiva seg gjennom strykearrangementer, drømmende poplandskaper, jazzy saksofoner, og sågar, det Lekman selv omtaler som, «sad house». For house er tydeligvis tilbake for fullt. Her er det som om bryllupets mange stemninger, fra tårevåte taler til ubekymret dans på gulvet, har fått sin egen lydlige oversettelse. Gjestevokalist Matilda Sargren, som opprinnelig kun var tiltenkt som demo-vokalist, gir stemme til karakteren V. Måten hun ga liv til tekstenes emosjoner var så overbevisende at hun bare måtte bli en del av den endelige produksjonen også.

For Lekman føltes det visstnok rart å lage et slikt konseptalbum, og det hele starter litt tregt. Men når førstesingelen «Candy From A Stranger» introduserer lytteren til Js og Vs verden, begynner konseptalbumet (eller musikalen, for det er vel nesten det dette er) å ta form. Tematikken dreier seg om usikkerheten hvorvidt dette virkelig er begynnelsen på en fin kjærlighetshistorie, eller om det hele bare er dømt til å mislykkes. Og nå tar seg skiva seg gradvis opp med fortellingens løpende låtkapitler. Noen ordentlige perler er «With You I Can Hear My Own Voice», kose-house-låta «On A Pier, On The Hudson», og den nesten Harry Styles-lette «Wedding In Brooklyn». Det er popmusikk, det! Som vanlig er det en haug med hooks og breaks i lydbildet, men det kler denne svenske herremannen ypperlig. For øvrig må det nevnes at «You Have One New Message» er en nydelig sak hvor Sargren har vokalen. Sjelden har 17 låter vært mer velkomne som helhet enn akkurat nå. Det er nemlig noe med lengden på slike album som gjør at interessen ofte er vanskelig å opprettholde. Her er det derimot omvendt. Her er følelsen om at det hele burde settes opp på en scene eller filmes.

«Songs For Other People’s Weddings» oppleves som en slags refleksjon av musikkens rolle i livet. Det er jo en grunn til at man stadig vender tilbake til kjærlighetssanger, spesielt når man selv ikke finner de rette ordene. I bunn og grunn handler «Songs For Other People’s Weddings» om kontrasten mellom å kunne gi andre de perfekte rådene om kjærlighet, men selv streve med å uttrykke den samme nærheten til den man elsker. Det er nok ganske gjenkjennbart.

Foto: Ellika Henrikson