Kosmisk soul

Denne herremannen må i dag regnes som en av de virkelig visjonære stemmene innen moderne soul, og med sitt fjerde album, «Departures & Arrivals: Adventures Of Captain Curt», viser Curtis Harding hvordan håndverk og fantasi kan smelte sammen til noe ordentlig stilig. Harding lar intuisjonen styre, og denne gangen var det visstnok følelsen av å være langt borte fra alt som er kjent som ble drivkraften bak, praktisk talt, et helt univers av musikk. Mange av låtene ble til mens han var på reise. Historier om en pilot som farer gjennom verdensrommet, mister retningen og krysser galakser og dimensjoner i forsøket på å finne veien tilbake er noe av det som serveres. Det er et ambisiøst konsept, men så har Harding heller aldri vært redd for å gå nye veier.

Curtis Hardings bakgrunn viser hvorfor musikken hans føles som en syntese av ulike verdener. Født i Michigan, men oppvokst i Atlanta, fikk han sin første musikalske skolering i kirken sammen med moren som var gospelsanger. Hjemme fylte faren stua med Stax- og Motown-plater mens søsteren hørte på 90-talls hip hop og vennene dyrket klassisk alt-rock. Harding begynte å rappe tidlig, lærte seg gitar for å skrive egne låter, og jobbet senere i promo-avdelingen til LaFace Records, hvor han ble en del av miljøet som også fostret navn som OutKast, Toni Braxton, Usher, Pink og TLC. Etter å ha vært backing-vokalist for CeeLo Green, gikk han solo, og det skal vi være glade for. For dette talentet bør ikke stå i skyggen av andre.

Musikken på «Departures & Arrivals: Adventures Of Captain Curt» beveger seg i flere retninger; fra dyp soul via pulserende space-funk til psychedelia med en nesten filmatiske dimensjoner. Apropos space; «The Power» har litt av Air i seg, eller kanskje enda mer et slags Daft Punk-driv, der musikken kombineres med politisk brodd. Harding har blant annet hentet inspirasjon fra regissøren Ridley Scott, og lot komponisten Steve Hackman bidra med strykearrangementer som ga musikken en symfonisk kraft Harding aldri tidligere har hatt. Resultatet ble en ferd i nye retninger. Likevel er skiva hele veien forankret i følelsesmessig realisme hvor tekstene er personlige og ærlige.

Albumet begynner med «There She Goes» hvor instrumentale toner minner om en forlengelse av låta «Welcome to My World» fra det drivende gode albumet «Face Your Fear» som kom i 2017. Singelen «True Love Can’t Be Blind» illustrerer samspillet mellom det nære og pompøse. Låta handler om kjærlighet på tvers av avstander, og gjennom lekre pianoriff og harmonier som svever, formidles hengivenhet. På «Time» forsøker Harding å gi håp i møte med tvil, løftet av blåserrekker og call-and-response-vokaler som gir sangen en kollektiv styrke. «Hard As Stone» er deilig surrealistisk, mens navigasjonen gjennom de elleve låtene avsluttes med drømmende «Running Outta Space».

Curtis Harding har med «Departures & Arrivals: Adventures Of Captain Curt» bygget et helt musikalsk univers som både samler hans tidligere styrker og løfter dem til et nytt nivå. Der debuten «Soul Power» bar preg av uslepen energi, «Face Your Fear» av visjonær produksjon og «If Words Were Flowers» av sårbar inderlighet, forenes alt dette her til en episk fortelling. Harding produserte selv albumet i Electric Deluxe Recorders i Austin, et studio eid av Adrian Quesada fra Black Pumas, og med det tok han tilbake en form for kontroll han ikke hadde hatt siden debutalbumet.

Prosessen kan anses som en tilbakekomst, men selv om han lager lydlandskaper slik han selv forestilte seg dem, skiller ikke disse seg så mye fra hvordan forgjengerne framsto. En anelse mer kosmossveverier, ja, men «Departures & Arrivals: Adventures Of Captain Curt» er likevel ganske lik de to foregående albumene selv om fortellingen synes å være mer visjonær enn tidligere. Men for all del, det er ingen tvil om at dette er herlig og melodiøs soul.

Foto: Matt Correia