Vel blåst elveblest
The Hives – «The Hives Forever Forever The Hives» (Play It Again Sam, 2025) I disse tider er det nesten en bragd å levere et rockealbum som føles så ellevilt befriende og underholdende. Etter mer enn 25 år sammen og med rette
The Hives – «The Hives Forever Forever The Hives» (Play It Again Sam, 2025) I disse tider er det nesten en bragd å levere et rockealbum som føles så ellevilt befriende og underholdende. Etter mer enn 25 år sammen og med rette
The Black Keys – «No Rain, No Flowers» (Easy Eye Sound/Warner, 2025) Igjen god formidling, men hvem dette er ment for, kan antakeligvis kun Ohio-duoen selv svare på. At Dan Auerbach og barndomskompisen Patrick Carney er gode låtsnekkere, har det aldri vært
Geese – «Getting Killed» (Partisan Records, 2025) NY-kvartetten smelter sammen rockens kaoselementer til en forunderlig fiks helhet. Med sitt tredje album på Partisan Records og det fjerde totalt siden oppstarten i 2016, har New York-bandet Geese hatt en interessant utvikling med eklektiske
Deftones – «Private Music» (Reprise Records, 2025) 30 år etter debuten er det fortsatt overraskende godt driv i gjengen fra California. Som de fleste post- og nu-metal-band navigerer Deftones normalt mellom det brutale og melodiøse, og med «Private Music» fortsetter de
John Maus – «Later Than You Think» (Young, 2025) Dunkelt og eterisk album der post-punk og synth møter personlige og filosofiske betraktinger. Kjenner du til John Maus? Dette er amerikaneren som liker å leke med hypnagogic pop. Ikke hørt om dette heller?
Sprints – «All That Is Over» (City Slang, 2025) Det vanskelige andrealbumet forener kompromissløst oppgjør med garasjepreget, og tidvis mørk rock. Dublinerne i bandet Sprints har i løpet av få år beveget seg fra småklubber til større scener, og med «All That
Wednesday – «Bleeds» (Dead Oceans, 2025) Onsdagsbandet vrenger opp lett støybaserte sørstatsnoveller. Amerikanerne fra North Carolina har på bemerkelsesverdig kort tid gått gradene fra å være et ukjent band til å bli booket på alskens festivaler. Øyafestivalen hadde dem innom for et
Sydney Minsky Sargeant – «Lunga» (Domino, 2025) Fra industriell energi til introvert pustepause, men fortsatt ganske dunkelt. Denne karen liker hamskifter. Som frontfigur i Working Men’s Club ble han kjent som drivkraften i bandet som, med mørk industriell electronica og post-punk-energi, plasserte
Jens Lekman – «Songs For Other People’s Weddings» (Secretly Canadian, 2025) Snurrig bryllupssanger i melodiøst dobbeltdrama om kjærlighetens styrke og sårbarhet. Fantasifulle Jens Lekman fra Göteborg har en egenartet musikkstil når han formidler hverdagslige hendelser på gøyalt og uventet vis. Med «Songs
Shame – «Cutthroat» (Dead Oceans, 2025) Et lite hopp ut av post-punkens rammer og inn i et nytt sprikende univers. Shame har på få år gått fra å være en utemmet gjeng som skapte kaos på små klubber i Sør-London til å