Årets sommerskive

Da Lydia Kitto og Josh Lloyd-Watson, også kjent som J Lloyd, fant tonen som musikere og kreative partnere i det britiske soul/funk-kollektivet Jungle, var det lite som tydet på at de noen år senere ville stå bak et av årets mest sommerlige og samtidig sjelfulle album under et helt nytt navn. Men slik ble det. Resultatet er Loaded Honey, et navn som i seg selv rommer både det søte og det tunge, det sanselige og det såre. Albumet «Love Made Trees» er altså en sammensmeltning av musikalske og personlige relasjoner som tok form da Kitto og Lloyd jobbet tett sammen på Jungles tidligere albumer; som sist på strålende «Volcano» fra 2023. Etter hvert som de skrev musikk utenfor den karakteristiske groove-baserte rammen til Jungle, oppsto et annet uttrykk. De nye låtene er lavmælte, drømmende, filminspirerte og introspektive med referanser fra 60- og 70-tallets popmusikk. Her er alt fra deilig easy-listening til soul og pop i en finfin pakke.

«Love Made Trees» er skrevet, produsert og mikset av duoen selv, og det har de fikset brillefint. Selv om Loaded Honey musikalsk sett befinner seg i et landskap som trekker klare linjer tilbake til 60- og 70-tallet, oppstår assosiasjonene til flere artister som har dukket opp både i tiårene etter, og godt innpå 2000-tallet. Låtene framstår som behagelige små historier med analoge teksturer og svært harmoniske lag. Det hele er presentert med en eleganse som minner om en dempet versjon av Jungle, men muligens med en enda mer personlig nerve. Her handler det ikke om dansegulvet, men om soverommet, sommerbrisen, kveldsregnet og de stille timene etter midnatt. Noen ganger får man lyst til å skrive om alle låtene som finnes på et album fordi de er så rike på melodilinjer og tekster, samt referanser. Derfor er det vrient ikke å ta for seg alle disse ni solskinnslåtene i detalj, men en viss avgrensninging blir det likevel denne gangen.

Til tider virker det som Jackson Five og The Delfonics (jepp, de med originalen til Fugees’ massive 90-tallssuksess «Ready Or Not») slår inn, og andre ganger er det som om Avalanches eller Saint Etienne, og da særlig sistnevntes filmatiske «I’ve Been Trying To Tell You» har infiltrert lydsporene. Oppi det hele er det selvsagt mye Jungle-dryss. Skiva starter uansett med smygende fine «In Your Arms» og fortsetter med mer tempo på stilige «Don’t Speak». For dem som har en hang til 60-tallets saktedansing foran jukeboksen eller filmsnutter i svart-hvitt, er «Over» og «Hello Stranger» perfekte låter. Andre låter som virkelig knagger seg fort, er «Really Love», «Cisco Bay» og «Tokyo Rain». Den siste ble visstnok også skrevet og innspilt i nettopp Tokyo. Denne låta gir en form for frihetsfølelse, så anbefalingen er at den spilles når man er i bevegelse. Alle de resterende låtene har også veldig melodiøse finesser som smører hørselskanalene ytterligere, så det er egentlig bare å sette i gang spillingen av hele skiva uten å mukke.

Loaded Honey markerer et tydelig skifte fra den dansbare, sample-tunge soulen vi kjenner fra Jungle. Der Jungle har et energisk clubbing-uttrykk, trekker Loaded Honey seg tilbake til et mer intimt og følsomt rom. Dette albumet føles som personlige fortellinger der kjærligheten ikke alltid ropes direkte ut, men snarere subtilt formidles med både svevende ømhet og chill selvsikkerhet. Prosjektet synes å være et kreativt fristed for Jungle-duoen, der relasjonelle vibber får pulsere i fredfull retro-takt. På litt over en halvtime tar Loaded Honey oss med på en usedvanlig behagelig neo-soul-reise som inviterer til gjentatte lyttinger.