Nilüfer Yanya – «Dancing Shoes» (EP)
(Ninja Tune, 2025)
Sterk stemme med en nærhet som gjør det personlige universelt.
Nilüfer Yanya er tilbake med EP-en «Dancing Shoes» som danser som en naturlig forlengelse av foregående album, «My Method Actor». Siden hun slo gjennom med «Miss Universe» i 2019, har den London-baserte artisten sneket seg elegant inn på den britiske alternativscenen. Hun lener seg ikke så tungt på én sjanger, men beveger seg snarere fritt mellom indie, soul, jazz og rock, med en spesiell energi. Mulig det også er en dobbelthet som ligger til grunn for EP-tittelen. På overflaten høres «Dancing Shoes» ut som en leken oppfordring til å bevege seg fritt, men samtidig handler sannsynligvis dette like mye om å ikke blir stående fast i problemer. Derfor kan det å danse her tolkes som en metafor for å håndtere uro, og å takle indre kaos ved å kanalisere dette gjennom fysisk aktivitet.
EP-en ble til i kjølvannet av en lang turné i forbindelse med «My Method Actor», hvor Yanya spilte konserter, deriblant Japan, Australia og Nord-Amerika. Ideene til låtene ble til i flyktige øyeblikk backstage, på hotellrom og bussturer, gjennom mobilopptak og i fragmentariske notater, og senere utviklet i studio med hennes faste kreative samarbeidspartner Wilma Archer (jepp, fortsatt han fyren). Dette er et artig bakteppe for musikk som i grunn høres ganske raffinert ut. Prosessen startet altså som små glimt av melodi og tekst, båret av jetlag og adrenalinkick, før den fikk vokse fram i en mer rolig og leken atmosfære tilbake i London. Det er ikke mer enn fire låter her, men de funker såpass bra at man egentlig skulle ønske Yanya hadde enda flere å by på. Åpningen «Kneel» er både stilig og litt skurrete på samme tid, mens avslutningen «Treason» er omtrent like stilig som Sade i glansdagene, der Yanya nær sagt svever over parketten.
Låter som «Where To Look» og glitrende «Cold Heart» begynte å spire allerede under selve «My Method Actor»-perioden, men de tok ikke ordentlig form før en stund senere. Spesielt førstnevnte ble liggende i dvale en tid før den plutselig løsnet med sine lavmælte gitarer og et pent arrangement. Den kreative kjemien mellom Yanya og Archer er preget av en tillit og åpenhet, og det merkes også på lydbildet til «Dancing Shoes». Dette er søkende og chill på samme tid, og selv om formatet kun er en EP, framstår den som veldig riktig akkurat nå. Denne lille samlingen oppsummerer på en måte hvor Yanya har befunnet seg tidligere, og viser samtidig retningen hun bør fortsette å gå.
«Dancing Shoes» er en finfin utgivelse med kul musikk laget av en artist som helt klart stoler på sin egen musikalske prosess der hun trygt bygger videre på foregående materiale. Derfor kjennes det også som Nilüfer Yanyas artisteri er i konstant utvikling. Hennes sterkeste verktøy er vokalen, både i konkret og overført forstand. Med fløyelsraspete stemme formidles en nærhet og fortrolighet som gir følelse av at tekstlinjene er skrevet med omhu. Arrangementene, og særlig den særegne rytmeklangen gjør at denne intimiteten kommer enda tydeligere fram enn tidligere. Denne EP-en vel verdt å integrere på sommerkveldenes spillelister.
Foto: Playground Music
