Kurt Vile / Luke Roberts – «Classic Love» (EP) (Verve Records, 2025) To rustne herrer viser at det ikke alltid er fart som skaper retning. I en tid der det meste i musikkverdenen virker som det skal gå fortere, høyere og mer
Anders Buaas – «Trollringen» (Apollon Records, 2025) Musikk, litteratur og billedkunst i skjønn forening. Siden 2017 har Anders Buaas fra Larvik produsert og utgitt egen musikk. Særlig har han vektlagt musikk innen den instrumentale progrock-sfæren. Han har tidligere turnert med folk som
Night Moves – «Double Life» (Domino, 2025) Dette dagsaktuelle albumet både ser ut og høres ut som det kom ut i 1981. Noen ganger kan man anta noe om musikk basert på coverdesign. Om man antar riktig er en annen sak. Står
Yaya Bey – «Do It Afraid» (Drink Sum Wtr, 2025) Ujålete artist som eksponerer mye uten å miste grepet. Yaya Bey har lenge vært en stemme man ikke kan overse. Dama er kul, har edge og er musikalsk produktiv. Noen ganger er
Loaded Honey – «Love Made Trees» (Vetra Records, 2025) Dette er Lydia Kittos og J Lloyds rolige motstykke til Jungle-universet. Da Lydia Kitto og Josh Lloyd-Watson, også kjent som J Lloyd, fant tonen som musikere og kreative partnere i det britiske soul/funk-kollektivet Jungle,
Wet Leg – «Moisturizer» (Domino, 2025) Denne skiva virker mer velsmurt jo mer den spilles. Da Rhian Teasdale og Hester Chambers fra Isle Of Wight for alvor entret musikkscenen i 2022, var det som å åpne en energidrikk; rimelig sprudlende og ganske
Nilüfer Yanya – «Dancing Shoes» (EP) (Ninja Tune, 2025) Sterk stemme med en nærhet som gjør det personlige universelt. Nilüfer Yanya er tilbake med EP-en «Dancing Shoes» som danser som en naturlig forlengelse av foregående album, «My Method Actor». Siden hun slo
Garbage – «Let All That We Imagine Be The Light» (BMG, 2025) Et mørkt, men håpefullt album som minner oss om at det også finnes lysglimt. Tre tiår etter at Garbage entret den alternative rockescenen med mørke og snikende «Stupid Girl» fra
